Personkarakteristikk

Jeg kjente en gutt. Han hadde brunt krøllete hår, men han likte ikke det faktumet.
Han gredde håret sitt bakover i en drøy sleik, slik at han kunne minske antall krøller.
Han var hvit i huden, og ble ikke lett brun, noe han slettes ikke likte
Derfor brukte han en brukbar sum med penger på solarium, og narret seg selv med at han fikk skille.1
Øynene hannes hadde en utstråling som sjarmerte damene i senk.
Han var en målbevist gutt, som brukte mange timer på treningssenter for å bli stor.
Noe han ikke ble. Han var liten av vekst men fylt opp til randen med musklatur. Jeg pleide å trøste han, når han ble oppgitt av å ikke bli noe større. "Men du blir jo sterk," sa jeg. "Hvem bryr seg? Ikke damene i hvert fall!"

Denne gutten hadde et hjerte av rent gull. Han så forbi fordommer og lånte gjerne bort 100 kroner til en person. Uansett om vi rådet ham til å holde på pengene. Han ga alle en sjanse. Når jeg var med denne gutten kunne jeg få fram nye sider av meg selv. Vi fant på så mye rart sammen, med han som hovedarkitekt.
Han kunne også ha utkonkurert Harald Eia i en stand-up. Jeg lo nesten alltid når jeg var med han.
Han "studerte" komedie når han ikke var på skolen eller fotballtrening. Jeg og han var uatskillige, uansett om det var på toalettet eller i jakt på damer.

Jeg vet ikke om han var et rent geni, eller bare tilbakestående.
Men jeg likte han uansett.

Even Bruheim !